Ingrid er lei av alt. Hun er lei av jobben sin som lektor, av de to voksne sønnene som ikke orker å bli verken voksne eller flytte hjemmefra, og hun lurer på hva som har vært vitsen med det hele. Hun og mannen har gjort alt riktig og oppdratt disse guttene etter alle kunstens regler, men sitter igjen med to bortskjemte, livsudyktige babyer.

Mannen til Ingrid, Jan, har det nok festligere for han har blitt forfremmet til avdelingsdirektør i departementet der han jobber, han har fått draget på damene og en elskerinne. Men det er egentlig Ingrid han vil ha, eller er det det?

Hanne er den yngre rådgiveren som har et forhold til Jan. Hun er en vellykket dame som kan få det meste, men som ikke vet hva hun vil verken på kjærlighetsfronten eller i resten av livet.

Romanen veksler mellom disse tre fortellerstemmene, og her er det mye å kjenne seg igjen i for de fleste! Boken er både morsom, trist og til tider provoserende, og jeg håper vi får treffe igjen disse typene i en senere bok også, jeg synes slutten åpner for det.

Boken kan lånes på biblioteket